Denne helgen skulle egentlig min kjære bruke til å male ferdig huset.
Slik ble det ei for her har det regnet og regnet siden fredag morgen.
Dermed er huset fortsatt deilig tofarget!
Det er gråfargen til venstre i bildet vi maler til, og jeg sier med glede adjø til den
udefinerbare gusjebeige fargen huset har hatt til nå.
Døra skal også byttes ut med ei blå ei som ligger klar i garasjen og venter på
at nevenyttige mannfolk i familien skal få god tid :)
Vannkanna er en nyanskaffelse til den nette sum av 20kr på Rema 1000.
I blant kan man jammen finne noe fint selv blant dopapir og servelat!!
Siden det ble dårlig med maling har min kjære nå tatt turen på kino
og jeg har fortet meg å ta et par bilder mens kveldsola som endelig har
kommet frem fortsatt skinner og gir godt lys.
Mamma kom på besøk med nydelige Rododendron til meg i formiddag
og så gikk vi en tur og plukket like nydelige Lupiner.
Jeg kunne godt tenkt meg Lupiner i hagen, men hører at de lett kan
ta helt overhånd. Noen med erfaringer??
Denne krakken florerer jo som mulig
makeover- og oppussingprosjekt overalt både i blogglandia og
i det ene interiørmagasinet etter det andre.
Men om man ikke er så lang at man rekker opp i de øverste
kjøkkenskapene på strømpelesten så er den også innmari praktisk å ha :)
Jeg har ikke vært så sprelsk i makeoveren av mitt eksemplar,
men for en gangs skyld har jeg tatt steget utenom hvitmalingen
og gått for min favorittfarge, lyseblå.
Og det er jeg svært fornøyd med!!
På toppen ligger det siste lappeteppet som er blitt ferdig.
Det har fått bakside av offhvite fleece og flyttet opp i sofaen.
Det går virkelig unna foran symaskinen om dagen :)
Nå som det er så få dager igjen til termin ønsker jeg ikke å være
så langt hjemmefra og da blir det til at jeg syr, i alle fall når det er innevær.
Under graviditeten har jeg vært heldig med det aller meste.
Jeg har hatt minimalt med plager og generelt vært lite styrt av hormoner.
Men nå nettopp fikk jeg et lite hormonanfall.
Det er nemlig sånn at min bestevenninne gjennom de siste 10 årene
gifter seg neste lørdag, på min termin, 60 mil unna :(
At jeg ikke får vært tilstede og delt dagen med henne har jeg jo visst
helt siden bryllupsplanlegging og graviditet oppstod på likt.
Men denne venninnen min og jeg har en felles "greie" for
Celine Dion og har også vært på jentetur og konsert med henne i Stockholm.
Så når mannen nå forlot huset og jeg fikk det for meg at jeg skulle gi
småen i magen en innføring i Celine så tok rett og slett
tårene overhånd så fort første strofe ljomet i stua..
Og jeg gråt og jeg gråt og syns innerst inne at det er forferdelig
at jeg ikke får vært der og sett verdens vakreste venninne gifte seg!!!
Forlover skulle jeg også vært..
Men som jeg har gjort de siste 10 månedene så fortsetter jeg å trøste meg med
at etter dette bryllupet får jeg henne i det minste tilbake i samme by som meg :)
Og har du orket å lese helt hit så håper jeg du får en fortsatt fin søndagskveld.
